Vondt i kjeveledd og tyggemuskler? Her finner du tips og råd om egenbehandling

Målgruppen for denne teksten er personer med TMD-plager.

Denne teksten inneholder informasjon om plager i tyggemuskulatur og kjeveledd, også kalt TMD (temporomandibular disorders, oversatt til temporomandibulær dysfunksjon), og om behandlingen av denne typen plager. Det gis også råd om hva du selv kan gjøre for å minske plagene dine. Målgruppen er først og fremst pasienter og deres pårørende. Helsepersonell som i utgangspunktet ikke er behandlere men som kommer i kontakt med personer med TMD-symptomer (eks. helsesekretærer, tannhelsesekretærer og apotekpersonell), vil også kunne ha nytte av denne informasjonen.

Tyggemuskler og kjeveledd

Kjeveleddene er lokalisert på hver side av hodet, rett foran ørene. Kjeveleddet er leddet mellom underkjeven og hodeskallen (kraniet). Inne i leddet, mellom leddhodet på underkjeven og leddgropen på hodeskallen, er det en leddskive (disk). Tyggemusklene beveger underkjeven opp, ned og sideveis. Kjeveledd og tyggemuskler er viktige blant annet for å tygge, snakke og svelge.

Figur 1. Hodet med kjeveledd og tyggemuskler

Figur 2. Kjeveledd

Kjennetegn ved TMD

TMD (temporomandibulær dysfunksjon), kommer av de latinske navnene for skjelettdelene som inngår i kjeveleddet (os temporale = tinningbenet, og mandibula = underkjeven). TMD er en fellesbetegnelse for dysfunksjon og smerte relatert til tyggemuskulatur og/eller kjeveledd. Symptombildet varierer mye og personer med TMD kan ha forskjellige plager (symptomer):

• Smerter og ømhet i kjeve/ansikt
• Lyder fra kjeveledd (klikke- eller skrapelyd)
• Redusert bevegelse av underkjeven
• Overbevegelighet av underkjeven
• Forbigående låsing i kjeveledd
• Nakkesmerter, hodepine og/eller svimmelhet
• Øreplager, for eksempel lydfølsomhet og smerte

Lyd fra kjeveledd er vanlig (ca. 1/3 av befolkningen) og opptrer oftest uten andre plager. Lyd fra kjeveledd uten andre symptomer krever vanligvis ikke behandling.

Mulige årsaker til TMD-plager

TMD-plager kan oppstå i tilknytning til stressende eller belastende situasjoner, for eksempel eksamensforberedelser, flytting eller ny jobb. I slike tilfeller vil TMD-plagene som regel forsvinne når situasjonen er over.

Skade mot kjeveregionen kan være en årsak til TMD-plager, men i de fleste tilfeller er årsaksforholdet ukjent. Faktorer som antas å kunne påvirke tilstanden er systemiske sykdommer (eks. revmatisk sykdom), nakke- og ryggplager og andre muskel-/skjelettlidelser (eks. fibromyalgi) og overbelastning (eks. tanngnissing). Psykisk helse og sosiale forhold kan forsterke plagene.

TMD-plager opptrer oftest hos voksne i alderen 20-45 år, men forkommer også hos barn/unge og hos eldre. TMD-plager forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn.

Prognose

I de aller fleste tilfeller er TMD-plager forbigående og sjelden et tegn på alvorlig sykdom. De fleste blir bra uten behandling eller med enkle tiltak som informasjon og egenaktivitet.

Det kan være skremmende med smerter i kjeve og ansikt. Denne bekymringen kan hemme normal aktivitet og forverre smertene. Kunnskap om tilstanden og om aktuelle selvhjelpstiltak, kan gi økt trygghet og bedre forutsetninger for egen mestring, og derved lette plagene og forkorte sykdomsforløpet.

Behandling

Ved behov for behandling, skal behandlingen være individuelt tilpasset, konservativ og reversibel, det vil si behandling som ikke gir varige endringer i kjeve eller bitt. Hvis irreversibel behandling vurderes, bør spesialist involveres i denne vurderingen.

Eksempler på konservativ TMD-behandling

• Informasjon og råd om egenaktivitet
• Avspennings- og bevegelsesøvelser
• Bittskinne
• Kognitiv atferdsterapi (psykologisk teknikk for økt selvkontroll/mestring)
• Legemidler (smertestillende)

I enkelte tilfeller kan det være behov for mer avansert behandling i spesialisthelsetjenesten.

Hjelp til selvhjelp ved TMD

Vanligvis vil smerter i tyggemuskler og kjeveledd gå over av seg selv eller kan reduseres med enkle tiltak.

Generelle selvhjelpsråd

• Opprettholde generell aktivitet, men være forsiktig med aktiviteter som utløser eller forsterker plagene (eks. neglebiting, tyggegummi, tannpressing, tungepressing, leppe-, kinn- eller tungebiting og piercing i munnen).
• La kjeven hvile. Tyggemuskler og kjeveledd er minst belastet når kjeven befinner seg i hvileposisjon. Kjeven hviler når det er noen få millimeter avstand mellom tennene i over- og underkjeve (si «mmm…»).
• Enkle øvelser og bruk av avspenningsteknikker kan gi bedret kjevefunksjon og redusere stress.
• Tenk på god kroppsholdning og riktig arbeidsstilling.
• Pust med magen! Overfladisk pustemønster kan føre til uønskede muskelspenninger i bryst, skuldre, nakke og kjeveledd.
• Ha god søvnhygiene.
• Sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er grunnlag for god helse.

Råd ved akutte TMD-symptomer

• Unngå seige og harde matvarer som kan forverre smertene. Når de akutte smertene er over er det viktig å komme tilbake til vanlige spisevaner.
• Prøv å opprettholde normal kjeveaktivitet. Det er viktig for å holde tyggemuskulaturen sterk og fleksibel.
• Korttids bruk (inntil 7 dager) av smertestillende legemidler kan være til hjelp. Paracetamol er førstevalg.
  • Voksne: 500-1000 mg inntil 4/døgn
  • Barn: 15 mg/kg inntil 4/døgn
  • Gravide/ammende: Samme som for voksne
• Lindrende omslag kan forsøkes, kalde eller varme, alt etter hva som føles best.

‍

Denne teksten inkludert bildene er hentet fra Helsedirektoratets Nasjonal faglige retninglinjer. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonal-faglig-retningslinje/temporomandibulaer-dysfunksjon-tmd#informasjon-og-rad-om-egenaktivitet-til-personer-med-tmd-plager